Hverdagslykken tas tilbake :-)

Selv om regn og tåke har preget dagen, så har jeg ikke latt meg affisere av dette. Snekker Andersen jobber tidlig og seint, og jeg begynner så smått å se for meg min nye hverdag. Bilder kommer etterhvert. Carporten er nå borte, og det klargjøres for støping.

Kom mai du skjønne milde

Eksamen
Stryking av bunadskjorter
Plante i krukker og kar
Vinterbleik hud
Neglelakk
Sandaler
Jeansjakke
Grilling
Regn
Blåfrosne tær

Flyttemelding

Superblogger kalte jeg meg selv og opprettet en blogg nummer to! Vel ambisiøst for ei som var i ferd med å avslutte mammapermen og begynne i tilnærmet full jobb. Så, for dere som titter innom, så har jeg altså gjort et lite grep her :-), og jeg håper dere følger meg videre.

Jeg ER en "Sommerfuglmamma", så jeg velger heretter å legge mine innlegg der (linken finner du her). Denne skal jeg forklare nærmere ved en senere anledning i den andre bloggen. Jeg har ihvertfall valgt å slå sammen begge bloggene mine, og heller kategorisere innleggene "på den andre siden". Det er et praktisk valg, gjort med tanke på brukergrensesnittet i programmene.
Denne bloggen kommer til å ligge inntil videre, men så vil den nok slettes. Alle innleggene som er skrevet orginalt her, er flyttet over til den andre og kategorisert.

Min nye blogg er altså en lett miks av alt. Her blogger jeg om de små ting i livet mitt som betyr noe, eller som jeg vil si noe om. Det kan være mamma-stoff, eller bare Anne Merete-stoff. De som liker det jeg skriver og vil følge litt med på meg får med seg det de vil uansett.

Link til Sommerfuglmamma: www.amandrea.wordpress.com

Tid for hjem

Jeg innbiller meg at jeg er litt over gjennomsnittet interessert i interiør og oppussing, dog på husmorstadiet. Om jeg har smak eller god nese for sånt får andre vurdere. Så lenge jeg trives med det jeg omgir meg med, er hensikten oppnådd og Anne Merete er lykkelig :-). Jeg ser stadig etter ting som kan inspirere meg, enten på tv, i blader, hjemme hos eller når jeg går tur og smugtitter inn i husene til folk. Samtidig er jeg veldig glad ikke andre kan se inn mine vindu på samme måten ;-) Det er hele tiden rom for forbedringer, og mye som kan gjøres av de rette folkene, med de rette midlene. Her er vel det som muligens kan skape begrensninger. På den andre siden, så er det greit å starte med noe, som forøvrig kan vise seg å bli noe helt annet.

Jeg går, til min bedre halvdelen store fortvilelse stadig rundt med opptil flere realiserbare og urealiserbare prosjekter i hodet mitt. Når jeg begynner en setning med: "Du, jeg har tenkt litt mer på det der med......", så vet han at det kommer, enten noe nytt og enda mer urealistisk, eller kanskje jeg har "landet" noe og kommer med et forslag som faktisk kan la seg realisere, både praktisk og økonomisk.Det han vet sikkert, er at jeg spinner rundt med opptil flere ideer i hodet samtidig, og de kan komme til uttrykk tidlig som seint, og når han minst venter det. Hvis jeg leter i hodet mitt nå, så har jeg minst tre store prosjekter i hodet som ennå ikke har nådd "skuffen" og blitt lagt på is. I tillegg så fantaserer jeg om litt nye møbler, et malestrøk eller en tapetremse her og der, samt belysning både ute og inne. Gardiner eller annet hadde også gjort seg. Jeg planlegger vel så mye for uterom som for innerom.

Noen ganger blir jeg frustrert, andre ganger gleder jeg meg over disse ideene mine. En ting er ihverfall sikkert, og det er at de gjør at jeg alltid har en plan, alltid noe som "driver" meg. Jeg skal vel ikke nødvendigvis si at jeg er en handlingens kvinne, men får jeg noe for meg og jeg er i stand til å gjøre det selv, er mye av jobben gjort. Selv om jeg var mettet på maling av tak og vegger for 3-4 år siden når vi flytta hit, så dukker stadig et malebehov opp. Nå er det en stund siden noe ble malt her i huset, men det har sine årsaker. Alt sånt er midlertidig parkert grunnet en viss prinsesse som tar all tid nå. Ny tid kommer :-))

Ukeblader, eller dameblader om du vil, inneholder alltid artikler som inneholder store og små tips for den som går rundt og drømmer. Problemet er at jeg kommer ALDRI over den slagbenken til en slikk og ingenting på loppis. Den kule lampa og stolen er heller ikke noe jeg finner,... Og det skapet, nei det hadde ikke jeg fått tak i, eller rettere sagt "sett". Jeg går heller sjelden på loppis, av den grunn selvsagt. Jeg greier ikke å se disse skattene som andre ser, men jeg er imponert over de som gjør det, og det de får til. Synd egentlig, for her kunne jeg nok hatt mye moro. Men, vi kan ikke alle ha den samme nesa. Jeg får heller nøye meg med å kjøpe overprisede, nye møbler jeg. Jeg greier meg fint med det, så kan jeg heller skrive litt her :-)Det er også gøy.

André inspirasjonskilder for meg er en side på Facebook som sikker mange kjenner til. Den heter helt enkelt "tips og inspirasjoner" og inneholder hundrevis av bilder fra det helt enkle som et lysfat, til hele rom og møbler. Her kan jeg klikke i timesvis. Av og til må jeg bare ta meg en liten pause, for jeg greier ikke fordøye inntrykkene.

Så har vi gjengen i "Tid for hjem/TV2", som jeg forøvrig har "lånt" tittelen fra i dag. Her møter vi en gjeng bergensere som drar hjem til folk, pusser opp kjøkken, stuer eller hva det måtte være som står på ønskelisten til de som bor der. Vi får følge prosessen mot det ferdige produktet. Snakk om inspiratorer. Glede, kreativitet og smarte løsninger går hånd i hånd. Her deltar også gjerne min bedre halvdel. Tror han også synes det er gøy å se på. Kanskje jeg skulle ringe dem for å få litt hjelp? Der jeg stopper, ser kanskje andre lyset. Om jeg vil, kan jeg male, sparkle, pusse og spikre resten av livet. Men hvis det hjelper meg til til å finne glede i hverdagen, så hvorfor ikke?

Superblogger

Jeg holder på å blåse liv i en liten tanke jeg har gått med en god stund. Da mitt forrige blogginnlegg tok den formen som det tok, ble det klart for meg at jeg MÅ ha min egen mammablogg. Denne jobber jeg nå med, og er godt i gang med å teste ut og prøve. Denne har jeg laget i en annen plattform enn Blogspot, så jeg får samtidig "gratis"erfaring med flere bloggsteder. Men fortvil ikke, jeg har tenkt å holde liv i begge to. Utfordringen blir å få det til uten en egen privat pc. Nå har jeg opprettet egen bruker på Sambos stasjonære laptop (ja...stasjonær...og ja..laptop...altså flyttbar, ikke bærbar), og jeg har så smått begynt å se meg om etter ny pc, eller var det mac...eh...vet ikke helt. En ting er ihvertfall sikkert, den skal være liten, lett og hendig nok til å ha på fanget (nei, IKKE en minipc).

Mammabloggen er langt fra ferdig, men jeg har så smått begynt, og i dag har jeg laget et lite prøveinnlegg. Menyene er ikke helt like, og jeg må si at selv om jeg bare har brukt Blogspot aktivt i januar dette året, så har jeg allerede vent meg til mange ting som gjør at jeg knoter mye i den andre. Dette går seg vel til etterhvert, og er du interessert i å ta en liten sniktitt, så ligger linken her (hvis den virker da).

Jeg setter pris på en tilbakemelding hvis den ikke gjør det ;-)

www.amandrea.wordpress.com

Mammalykke

....med fare for å bli tatt for mammablogging ;-)
Etter uker med prøving av ulike matretter på glass, har jeg i dag klart å lage noe som kunne ligne middagsmat som gikk ned for lillegullet, HURRA!! Ikke det at det fristet oss andre noe særlig, men hun tok ikke den overbærende minen hun tar frem etter å ha smakt første skje av :
1. Lasagne
2. Biff stroganoff
3. Rotgrønnsaker (m. pastinakk)..kan skjønne at hun ikke vil ha den :-)
4. Spaghetti med kjøttsaus
5. Mors lapskaus
5. Mormors lapskaus
...osv.....

I noen uker har jeg altså dratt med meg bekymringen over å ikke treffe med noe av det jeg prøvde på. De mer erfarne på dette feltet ler sikkert overbærende, og mener jeg ikke:
1. har prøvd lenge nok
2. har vært nok tålmodig
3. har erfaring nok
4. har fantasi nok
5. har nerver nok
6. har peiling
6. har prøvd ditt og datt

Men, hva gjør jeg når hun gaper, får første skje i munnen, setter opp en mine og et ansikt som sier " MEN MAMMA, har du tenkt å forgifte meg? DYPT SKUFFET, DYPT SKUFFET...", for så når neste skje kommer, ser på meg, kniper munnen igjen og er opptatt med alt fra tøflene sine til Ronja (familietraktor på 40 kilo formet som en golden retriver) som ligger bak henne på gulvet. Hun regelrett ignorerer den skjea, og det med stil. Den eksisterer ikke, og har ihvertfall ingenting med henne å gjøre. Egentlig ganske festlig, for hun sier jo alt med hele seg uten å foretrekke en mine eller lage en lyd. Taktisk dame med andre ord :-) Hun kunne jo ha kastet seg i stolen og hylt og skreket, men nei. Stille sier hun: "Dette angår da virkelig ikke meg. Finn noen andre å prakk den drittmaten din på".

Det skal sies at ikke alt er like vanskelig å få ned. Favorittene hittil er jo (i nevnte rekkefølge):
1. melk
2. grøt
3. sviskemos
4. fruktmos (banan/aprikos og røde bær)
5. most banan
6. brødskive med leverpostei

I kampens hete gikk jeg for noen uker siden på biblioteket, kom hjem med et lass med bøker som tar for seg barnemat i ulike hjemmelagde varianter. Her har jeg bladd og lest litt, og har etterhvert innfunnet meg med at jeg må den veien.

Så, lurer du på hva jeg faktisk laget :-) ?
Først prøvde jeg meg med most avocado....den angikk henne ikke den heller..så...:

Helt enkelt så moste jeg 50/50 gulrot og potet med stavmikseren, tilsatte litt maisolje, og vips gled maten ned. Tre porsjoner ble det av dette, så vi får håpe suksessen gjentar seg. Da først snakker vi "butikk".

That really made my day!
Snakker vi enkle hverdagsgleder igjen?

Helgekos

Dette kan bli en bra helg. Nyvaska kosedress, blader og litt til. Ikke minst wordfeuden som har blitt skviset bort av tidstyven denne uka :-) God helg folkens!