Jeg innbiller meg at jeg er litt over gjennomsnittet interessert i interiør og oppussing, dog på husmorstadiet. Om jeg har smak eller god nese for sånt får andre vurdere. Så lenge jeg trives med det jeg omgir meg med, er hensikten oppnådd og Anne Merete er lykkelig :-). Jeg ser stadig etter ting som kan inspirere meg, enten på tv, i blader, hjemme hos eller når jeg går tur og smugtitter inn i husene til folk. Samtidig er jeg veldig glad ikke andre kan se inn mine vindu på samme måten ;-) Det er hele tiden rom for forbedringer, og mye som kan gjøres av de rette folkene, med de rette midlene. Her er vel det som muligens kan skape begrensninger. På den andre siden, så er det greit å starte med noe, som forøvrig kan vise seg å bli noe helt annet.
Jeg går, til min bedre halvdelen store fortvilelse stadig rundt med opptil flere realiserbare og urealiserbare prosjekter i hodet mitt. Når jeg begynner en setning med: "Du, jeg har tenkt litt mer på det der med......", så vet han at det kommer, enten noe nytt og enda mer urealistisk, eller kanskje jeg har "landet" noe og kommer med et forslag som faktisk kan la seg realisere, både praktisk og økonomisk.Det han vet sikkert, er at jeg spinner rundt med opptil flere ideer i hodet samtidig, og de kan komme til uttrykk tidlig som seint, og når han minst venter det. Hvis jeg leter i hodet mitt nå, så har jeg minst tre store prosjekter i hodet som ennå ikke har nådd "skuffen" og blitt lagt på is. I tillegg så fantaserer jeg om litt nye møbler, et malestrøk eller en tapetremse her og der, samt belysning både ute og inne. Gardiner eller annet hadde også gjort seg. Jeg planlegger vel så mye for uterom som for innerom.
Noen ganger blir jeg frustrert, andre ganger gleder jeg meg over disse ideene mine. En ting er ihverfall sikkert, og det er at de gjør at jeg alltid har en plan, alltid noe som "driver" meg. Jeg skal vel ikke nødvendigvis si at jeg er en handlingens kvinne, men får jeg noe for meg og jeg er i stand til å gjøre det selv, er mye av jobben gjort. Selv om jeg var mettet på maling av tak og vegger for 3-4 år siden når vi flytta hit, så dukker stadig et malebehov opp. Nå er det en stund siden noe ble malt her i huset, men det har sine årsaker. Alt sånt er midlertidig parkert grunnet en viss prinsesse som tar all tid nå. Ny tid kommer :-))
Ukeblader, eller dameblader om du vil, inneholder alltid artikler som inneholder store og små tips for den som går rundt og drømmer. Problemet er at jeg kommer ALDRI over den slagbenken til en slikk og ingenting på loppis. Den kule lampa og stolen er heller ikke noe jeg finner,... Og det skapet, nei det hadde ikke jeg fått tak i, eller rettere sagt "sett". Jeg går heller sjelden på loppis, av den grunn selvsagt. Jeg greier ikke å se disse skattene som andre ser, men jeg er imponert over de som gjør det, og det de får til. Synd egentlig, for her kunne jeg nok hatt mye moro. Men, vi kan ikke alle ha den samme nesa. Jeg får heller nøye meg med å kjøpe overprisede, nye møbler jeg. Jeg greier meg fint med det, så kan jeg heller skrive litt her :-)Det er også gøy.
André inspirasjonskilder for meg er en side på Facebook som sikker mange kjenner til. Den heter helt enkelt "tips og inspirasjoner" og inneholder hundrevis av bilder fra det helt enkle som et lysfat, til hele rom og møbler. Her kan jeg klikke i timesvis. Av og til må jeg bare ta meg en liten pause, for jeg greier ikke fordøye inntrykkene.
Så har vi gjengen i "Tid for hjem/TV2", som jeg forøvrig har "lånt" tittelen fra i dag. Her møter vi en gjeng bergensere som drar hjem til folk, pusser opp kjøkken, stuer eller hva det måtte være som står på ønskelisten til de som bor der. Vi får følge prosessen mot det ferdige produktet. Snakk om inspiratorer. Glede, kreativitet og smarte løsninger går hånd i hånd. Her deltar også gjerne min bedre halvdel. Tror han også synes det er gøy å se på. Kanskje jeg skulle ringe dem for å få litt hjelp? Der jeg stopper, ser kanskje andre lyset. Om jeg vil, kan jeg male, sparkle, pusse og spikre resten av livet. Men hvis det hjelper meg til til å finne glede i hverdagen, så hvorfor ikke?
Jeg går, til min bedre halvdelen store fortvilelse stadig rundt med opptil flere realiserbare og urealiserbare prosjekter i hodet mitt. Når jeg begynner en setning med: "Du, jeg har tenkt litt mer på det der med......", så vet han at det kommer, enten noe nytt og enda mer urealistisk, eller kanskje jeg har "landet" noe og kommer med et forslag som faktisk kan la seg realisere, både praktisk og økonomisk.Det han vet sikkert, er at jeg spinner rundt med opptil flere ideer i hodet samtidig, og de kan komme til uttrykk tidlig som seint, og når han minst venter det. Hvis jeg leter i hodet mitt nå, så har jeg minst tre store prosjekter i hodet som ennå ikke har nådd "skuffen" og blitt lagt på is. I tillegg så fantaserer jeg om litt nye møbler, et malestrøk eller en tapetremse her og der, samt belysning både ute og inne. Gardiner eller annet hadde også gjort seg. Jeg planlegger vel så mye for uterom som for innerom.
Noen ganger blir jeg frustrert, andre ganger gleder jeg meg over disse ideene mine. En ting er ihverfall sikkert, og det er at de gjør at jeg alltid har en plan, alltid noe som "driver" meg. Jeg skal vel ikke nødvendigvis si at jeg er en handlingens kvinne, men får jeg noe for meg og jeg er i stand til å gjøre det selv, er mye av jobben gjort. Selv om jeg var mettet på maling av tak og vegger for 3-4 år siden når vi flytta hit, så dukker stadig et malebehov opp. Nå er det en stund siden noe ble malt her i huset, men det har sine årsaker. Alt sånt er midlertidig parkert grunnet en viss prinsesse som tar all tid nå. Ny tid kommer :-))
Ukeblader, eller dameblader om du vil, inneholder alltid artikler som inneholder store og små tips for den som går rundt og drømmer. Problemet er at jeg kommer ALDRI over den slagbenken til en slikk og ingenting på loppis. Den kule lampa og stolen er heller ikke noe jeg finner,... Og det skapet, nei det hadde ikke jeg fått tak i, eller rettere sagt "sett". Jeg går heller sjelden på loppis, av den grunn selvsagt. Jeg greier ikke å se disse skattene som andre ser, men jeg er imponert over de som gjør det, og det de får til. Synd egentlig, for her kunne jeg nok hatt mye moro. Men, vi kan ikke alle ha den samme nesa. Jeg får heller nøye meg med å kjøpe overprisede, nye møbler jeg. Jeg greier meg fint med det, så kan jeg heller skrive litt her :-)Det er også gøy.
André inspirasjonskilder for meg er en side på Facebook som sikker mange kjenner til. Den heter helt enkelt "tips og inspirasjoner" og inneholder hundrevis av bilder fra det helt enkle som et lysfat, til hele rom og møbler. Her kan jeg klikke i timesvis. Av og til må jeg bare ta meg en liten pause, for jeg greier ikke fordøye inntrykkene.
Så har vi gjengen i "Tid for hjem/TV2", som jeg forøvrig har "lånt" tittelen fra i dag. Her møter vi en gjeng bergensere som drar hjem til folk, pusser opp kjøkken, stuer eller hva det måtte være som står på ønskelisten til de som bor der. Vi får følge prosessen mot det ferdige produktet. Snakk om inspiratorer. Glede, kreativitet og smarte løsninger går hånd i hånd. Her deltar også gjerne min bedre halvdel. Tror han også synes det er gøy å se på. Kanskje jeg skulle ringe dem for å få litt hjelp? Der jeg stopper, ser kanskje andre lyset. Om jeg vil, kan jeg male, sparkle, pusse og spikre resten av livet. Men hvis det hjelper meg til til å finne glede i hverdagen, så hvorfor ikke?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar