Den lød omtrent som følgende: Fra familiens feriested på Urke i Nordangsfjorden. Lengst inne i bukta finner dere hotel Union på Øye. her har jeg tilbrakt de fleste sommerferiene mine, og det er her jeg vil når jeg skal ta frem "urmennesket" i meg selv.
Mange av dere ler vel og tenker "hvilket urmenneske", og det er her dagens tekst kommer inn.
Urke er altså et lite sted der min mor vokste opp. Huset står urørt den dag i dag, bare nødvendig oppgraderingsarbeid er gjort, så jeg kan komme inn, opp trappa og "kjenne" lukta av nystekte vafler fra mormors kjøkken. Hun døde i 1985, så det er ikke snakk om noe reell vaffellukt, men det var bl.a. det hun laget når vi skulle komme på besøk. Hun laget også mye annet, men det er det fresende vaffeljernet på benken og skikkelsen bak gardina når vi kom kjørende opp bakken som kommer først når jeg tenker på dette stedet.
Her har vi alt hva vestlandsfjordene kan tilby. Høye fjell, trange (Norges trangeste dalføre) daler, fjorder fulle av sei (skryt skryt), og flotte bademuligheter. Vi finner vi fiskende tyskere og nederlendere fra tidlig om sommeren til langt ut på høsten. Enkelte cruiceskip tar seg også turen inn, og de "fyller" bokstavelig talt den vesle fjordtarmen fra fjære til fjære. I Norge er nok tidligere nevnte hotel Union på Øye det mest kjente. De kan skilte med "det blå rommet" hvor det sies å spøke. Tør du å ta en natt der? Det gjør ikke jeg.
Slogen, den spisse fjelltoppen som rager høyest i bildet til venstre, er en av mange topper der folk valfarter sommerstid. Den rager 1564 moh.. Jeg har satt meg som mål at jeg skal opp dit 10 ganger i løpet av mitt liv. Har vært der fire, eller fem ganger allerede, så jeg er kommet et stykke på veien. For meg er dette Norges vakreste topp, og lite kan måle seg med å sitte å "vagle" der oppe og se rett nedi fjorden.
Dagen etter skal det være klart vann, jeg skal ligge på stranda under, se opp og tenke: "der var jeg i går". Den ultimate sommerlykke :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar