Hverdagslykken tas tilbake :-)

Selv om regn og tåke har preget dagen, så har jeg ikke latt meg affisere av dette. Snekker Andersen jobber tidlig og seint, og jeg begynner så smått å se for meg min nye hverdag. Bilder kommer etterhvert. Carporten er nå borte, og det klargjøres for støping.

Kom mai du skjønne milde

Eksamen
Stryking av bunadskjorter
Plante i krukker og kar
Vinterbleik hud
Neglelakk
Sandaler
Jeansjakke
Grilling
Regn
Blåfrosne tær

Flyttemelding

Superblogger kalte jeg meg selv og opprettet en blogg nummer to! Vel ambisiøst for ei som var i ferd med å avslutte mammapermen og begynne i tilnærmet full jobb. Så, for dere som titter innom, så har jeg altså gjort et lite grep her :-), og jeg håper dere følger meg videre.

Jeg ER en "Sommerfuglmamma", så jeg velger heretter å legge mine innlegg der (linken finner du her). Denne skal jeg forklare nærmere ved en senere anledning i den andre bloggen. Jeg har ihvertfall valgt å slå sammen begge bloggene mine, og heller kategorisere innleggene "på den andre siden". Det er et praktisk valg, gjort med tanke på brukergrensesnittet i programmene.
Denne bloggen kommer til å ligge inntil videre, men så vil den nok slettes. Alle innleggene som er skrevet orginalt her, er flyttet over til den andre og kategorisert.

Min nye blogg er altså en lett miks av alt. Her blogger jeg om de små ting i livet mitt som betyr noe, eller som jeg vil si noe om. Det kan være mamma-stoff, eller bare Anne Merete-stoff. De som liker det jeg skriver og vil følge litt med på meg får med seg det de vil uansett.

Link til Sommerfuglmamma: www.amandrea.wordpress.com

Tid for hjem

Jeg innbiller meg at jeg er litt over gjennomsnittet interessert i interiør og oppussing, dog på husmorstadiet. Om jeg har smak eller god nese for sånt får andre vurdere. Så lenge jeg trives med det jeg omgir meg med, er hensikten oppnådd og Anne Merete er lykkelig :-). Jeg ser stadig etter ting som kan inspirere meg, enten på tv, i blader, hjemme hos eller når jeg går tur og smugtitter inn i husene til folk. Samtidig er jeg veldig glad ikke andre kan se inn mine vindu på samme måten ;-) Det er hele tiden rom for forbedringer, og mye som kan gjøres av de rette folkene, med de rette midlene. Her er vel det som muligens kan skape begrensninger. På den andre siden, så er det greit å starte med noe, som forøvrig kan vise seg å bli noe helt annet.

Jeg går, til min bedre halvdelen store fortvilelse stadig rundt med opptil flere realiserbare og urealiserbare prosjekter i hodet mitt. Når jeg begynner en setning med: "Du, jeg har tenkt litt mer på det der med......", så vet han at det kommer, enten noe nytt og enda mer urealistisk, eller kanskje jeg har "landet" noe og kommer med et forslag som faktisk kan la seg realisere, både praktisk og økonomisk.Det han vet sikkert, er at jeg spinner rundt med opptil flere ideer i hodet samtidig, og de kan komme til uttrykk tidlig som seint, og når han minst venter det. Hvis jeg leter i hodet mitt nå, så har jeg minst tre store prosjekter i hodet som ennå ikke har nådd "skuffen" og blitt lagt på is. I tillegg så fantaserer jeg om litt nye møbler, et malestrøk eller en tapetremse her og der, samt belysning både ute og inne. Gardiner eller annet hadde også gjort seg. Jeg planlegger vel så mye for uterom som for innerom.

Noen ganger blir jeg frustrert, andre ganger gleder jeg meg over disse ideene mine. En ting er ihverfall sikkert, og det er at de gjør at jeg alltid har en plan, alltid noe som "driver" meg. Jeg skal vel ikke nødvendigvis si at jeg er en handlingens kvinne, men får jeg noe for meg og jeg er i stand til å gjøre det selv, er mye av jobben gjort. Selv om jeg var mettet på maling av tak og vegger for 3-4 år siden når vi flytta hit, så dukker stadig et malebehov opp. Nå er det en stund siden noe ble malt her i huset, men det har sine årsaker. Alt sånt er midlertidig parkert grunnet en viss prinsesse som tar all tid nå. Ny tid kommer :-))

Ukeblader, eller dameblader om du vil, inneholder alltid artikler som inneholder store og små tips for den som går rundt og drømmer. Problemet er at jeg kommer ALDRI over den slagbenken til en slikk og ingenting på loppis. Den kule lampa og stolen er heller ikke noe jeg finner,... Og det skapet, nei det hadde ikke jeg fått tak i, eller rettere sagt "sett". Jeg går heller sjelden på loppis, av den grunn selvsagt. Jeg greier ikke å se disse skattene som andre ser, men jeg er imponert over de som gjør det, og det de får til. Synd egentlig, for her kunne jeg nok hatt mye moro. Men, vi kan ikke alle ha den samme nesa. Jeg får heller nøye meg med å kjøpe overprisede, nye møbler jeg. Jeg greier meg fint med det, så kan jeg heller skrive litt her :-)Det er også gøy.

André inspirasjonskilder for meg er en side på Facebook som sikker mange kjenner til. Den heter helt enkelt "tips og inspirasjoner" og inneholder hundrevis av bilder fra det helt enkle som et lysfat, til hele rom og møbler. Her kan jeg klikke i timesvis. Av og til må jeg bare ta meg en liten pause, for jeg greier ikke fordøye inntrykkene.

Så har vi gjengen i "Tid for hjem/TV2", som jeg forøvrig har "lånt" tittelen fra i dag. Her møter vi en gjeng bergensere som drar hjem til folk, pusser opp kjøkken, stuer eller hva det måtte være som står på ønskelisten til de som bor der. Vi får følge prosessen mot det ferdige produktet. Snakk om inspiratorer. Glede, kreativitet og smarte løsninger går hånd i hånd. Her deltar også gjerne min bedre halvdel. Tror han også synes det er gøy å se på. Kanskje jeg skulle ringe dem for å få litt hjelp? Der jeg stopper, ser kanskje andre lyset. Om jeg vil, kan jeg male, sparkle, pusse og spikre resten av livet. Men hvis det hjelper meg til til å finne glede i hverdagen, så hvorfor ikke?

Superblogger

Jeg holder på å blåse liv i en liten tanke jeg har gått med en god stund. Da mitt forrige blogginnlegg tok den formen som det tok, ble det klart for meg at jeg MÅ ha min egen mammablogg. Denne jobber jeg nå med, og er godt i gang med å teste ut og prøve. Denne har jeg laget i en annen plattform enn Blogspot, så jeg får samtidig "gratis"erfaring med flere bloggsteder. Men fortvil ikke, jeg har tenkt å holde liv i begge to. Utfordringen blir å få det til uten en egen privat pc. Nå har jeg opprettet egen bruker på Sambos stasjonære laptop (ja...stasjonær...og ja..laptop...altså flyttbar, ikke bærbar), og jeg har så smått begynt å se meg om etter ny pc, eller var det mac...eh...vet ikke helt. En ting er ihvertfall sikkert, den skal være liten, lett og hendig nok til å ha på fanget (nei, IKKE en minipc).

Mammabloggen er langt fra ferdig, men jeg har så smått begynt, og i dag har jeg laget et lite prøveinnlegg. Menyene er ikke helt like, og jeg må si at selv om jeg bare har brukt Blogspot aktivt i januar dette året, så har jeg allerede vent meg til mange ting som gjør at jeg knoter mye i den andre. Dette går seg vel til etterhvert, og er du interessert i å ta en liten sniktitt, så ligger linken her (hvis den virker da).

Jeg setter pris på en tilbakemelding hvis den ikke gjør det ;-)

www.amandrea.wordpress.com

Mammalykke

....med fare for å bli tatt for mammablogging ;-)
Etter uker med prøving av ulike matretter på glass, har jeg i dag klart å lage noe som kunne ligne middagsmat som gikk ned for lillegullet, HURRA!! Ikke det at det fristet oss andre noe særlig, men hun tok ikke den overbærende minen hun tar frem etter å ha smakt første skje av :
1. Lasagne
2. Biff stroganoff
3. Rotgrønnsaker (m. pastinakk)..kan skjønne at hun ikke vil ha den :-)
4. Spaghetti med kjøttsaus
5. Mors lapskaus
5. Mormors lapskaus
...osv.....

I noen uker har jeg altså dratt med meg bekymringen over å ikke treffe med noe av det jeg prøvde på. De mer erfarne på dette feltet ler sikkert overbærende, og mener jeg ikke:
1. har prøvd lenge nok
2. har vært nok tålmodig
3. har erfaring nok
4. har fantasi nok
5. har nerver nok
6. har peiling
6. har prøvd ditt og datt

Men, hva gjør jeg når hun gaper, får første skje i munnen, setter opp en mine og et ansikt som sier " MEN MAMMA, har du tenkt å forgifte meg? DYPT SKUFFET, DYPT SKUFFET...", for så når neste skje kommer, ser på meg, kniper munnen igjen og er opptatt med alt fra tøflene sine til Ronja (familietraktor på 40 kilo formet som en golden retriver) som ligger bak henne på gulvet. Hun regelrett ignorerer den skjea, og det med stil. Den eksisterer ikke, og har ihvertfall ingenting med henne å gjøre. Egentlig ganske festlig, for hun sier jo alt med hele seg uten å foretrekke en mine eller lage en lyd. Taktisk dame med andre ord :-) Hun kunne jo ha kastet seg i stolen og hylt og skreket, men nei. Stille sier hun: "Dette angår da virkelig ikke meg. Finn noen andre å prakk den drittmaten din på".

Det skal sies at ikke alt er like vanskelig å få ned. Favorittene hittil er jo (i nevnte rekkefølge):
1. melk
2. grøt
3. sviskemos
4. fruktmos (banan/aprikos og røde bær)
5. most banan
6. brødskive med leverpostei

I kampens hete gikk jeg for noen uker siden på biblioteket, kom hjem med et lass med bøker som tar for seg barnemat i ulike hjemmelagde varianter. Her har jeg bladd og lest litt, og har etterhvert innfunnet meg med at jeg må den veien.

Så, lurer du på hva jeg faktisk laget :-) ?
Først prøvde jeg meg med most avocado....den angikk henne ikke den heller..så...:

Helt enkelt så moste jeg 50/50 gulrot og potet med stavmikseren, tilsatte litt maisolje, og vips gled maten ned. Tre porsjoner ble det av dette, så vi får håpe suksessen gjentar seg. Da først snakker vi "butikk".

That really made my day!
Snakker vi enkle hverdagsgleder igjen?

Helgekos

Dette kan bli en bra helg. Nyvaska kosedress, blader og litt til. Ikke minst wordfeuden som har blitt skviset bort av tidstyven denne uka :-) God helg folkens!

Canonbra :-)

Vil bare vise mitt snertne kamera som jeg skrev om tidligere. Knallbra og ikke særlig større enn et bleiekort (som forøvrig er like stort som et visakort :-)). Praktisk for hverdagsblinkskudd!

Ord for dagen

Jeg er hekta 2!

Dagen i dag startet som alle andre dager ( i kun to uker til), med frokost på senga for lillegullet i mens mor prøver å sjekke FB, mail, Babyverden (APP for nybakte foreldre), VG, Dagbladet  og nå WF på sin telefon. Det er da det slår meg at jeg er hekta på mye rart for tida. Det er ikke bare WF som har tatt meg med storm.

Hva er jeg hekta på i dag da? Jo, jeg tror jeg har forelsket meg i en mann som heter Steve Jobs, eller ikke mannen da. Han er jo død og begravet stakkar, men ideene hans lever i beste velgående. Epleeventyret er det jeg er hekta på.

I 2000 oppdaget jeg MAC for første gang. De var bare rå på design, og jeg drømte om en stasjonær Mac med grønt gjennomsiktig deksel bakpå skjermen. De hadde en sånn i resepsjonen på SATS Langnes i Tromsø, og den var bare helt nydelig syntes jeg. Ikke så opptatt av de indre kvaliteter med andre ord ;-), og ikke hadde jeg så god greie på det da heller. Men de var svin dyre, så det ble med drømmen for en stakkars nyutdannet lærer på videreutdanning.

Drømmen om Mac har kommet og gått. De er fortsatt dyre, men absolutt mer oppnåelige i dag. Faktisk så var ikke Apple så utbredt før. Det var kun de spesielt interesserte og de som drev med grafisk design som brukte de.

Hva skjedde så? Jeg skal ikke prøve å analysere meg frem til hvorfor Apple har seilt opp de siste 10-12 årene (og sikkert noe før også), men det er et faktum at i dag går nesten alle rundt og er eier av et eller annet Apple-produkt eller flere, og jeg likeså.

Lurer du på om jeg skriver på Mac nå? Nei det gjør jeg ikke, så jeg er nok fremdeles ikke helt i mål slik jeg har drømt om, og ikke er det sikkert at jeg kommer dit heller.

Mitt første Appleprodukt var en kloss som kaltes iPod og var en slags mp3-spiller. iTunes var helt nytt, den hadde 4GB og jeg var mektig stolt :-) Jeg lastet ned musikk via diverse fildelingsprogrammer og var en skikkelig skurk. Dette har jeg slutta med nå (kanskje fordi disse programmene var fulle av bugs og ble stengt med jevne mellomrom?). Mitt neste produkt var også en iPod, litt annen fasong og samme størrelse. Det skal sies at denne fikk jeg i bytte for min gamle av min bedre halvdel :-). Han var også lettere fascinert, men mente at han klarte seg med den gamle hvis jeg fikk en ny (der tok han feil gitt:-D). Jeg bruker denne fortsatt, og da hovedsaklig til trening (i den grad jeg trener).

Så kom iPhone inn fra venstre, eller var det høyre, og nye behov og ønsker meldte seg. Jeg kunne kanskje si at ringen var sluttet her, men det går nok ikke. Selv om alle i huset nå er i besittelse av en eller annen iPhone og bruker den for det det er verdt, så stopper det vel ikke helt. "Padda" som vi sier her i huset, eller iPad som andre kaller det brukes også flittig. Dette såkalte nettbrettet løser jo mange "problemer" når man ikke har plass til, eller lyst til å sitte med en pc/mac på fanget.

Det paradoksale er jo at padda og iphonen er to sider av samme sak (bortsett fra telefondelen) i mine øyne så langt, så det jeg får gjort på padda, kan jeg også gjøre på telefonen. Så snedig da :-)

PCen stakkars, den brukes jo bare til alle andre formål selv om den står der og faktisk er uerstattelig på mange områder. Uansett hvor mange Apper man kan laste ned og få korrektur og touchtastur, så foretrekker jeg å sitte ordentlig med gode taster når jeg skal skrive langt og lenger enn langt. Men likevel kan jeg floppe opp et par inlegg hit via telefonen ute på tur, og det er jo bra, for har du først begynt, så er det vanskelig å slutte.

Så får vi se hvor eventyret slutter. Kommer jeg til å kjøpe meg en egen Mac? Vi får se. Nå får dere ha meg unnskyldt, WF kaller. Jeg har et par spillbrett å sjekke ;-)

Jeg er hekta...

Ja, jeg innrømmer det, jeg er hekta! Hekta på Wordfeud.

I og med at jeg går hjemme og ikke snakker med så mange andre enn meg selv (he he), så har dette gått meg hus forbi. Men, i går så gjorde jeg en stor oppdagelse i det jeg ruslet gjennom statusoppdateringene til mine venner på Facebook:

-WORDFEUD! jeg heter "stiviblikketstirrerpåtelefonenminogerhektapåord"
..og kommentarer lot ikke vente på seg:
-Jeg heter Flettfrid..
-Hansiboy her...
-Superjensen...
- Lilletrillerund her :-)

I tillegg fant jeg andre oppdateringer som fortalte meg at dette WORDFEUD satte folk ute av "spill" og at det var noe som de gjorde med glede :-)

En liten spørrerunde i heimen, og vips var jeg på APPstore, fant dette WORDFEUD og kvelden ble som følger:

Med Ipad på fanget (måtte jo følge med på Facebook), satt jeg med telefonen hele den kvelden. To brett startet jeg med tilfeldig utplukkede personer som jeg ikke vet hvem er, og det neste brettet startet jeg med en tidligere kollega fra Tverlandet :-) Så, da var jeg i gang da. Etter en liten stund fant min kjære sambo ut at dette måtte visst han også gjøre, så etter en stund satt jeg da med et brett som vi spilte også.

For utenforstående så må dette se helt tussete ut, for utpå kvelden var da min oppdatering på Facebook som følger:

"Lørdagskos i heimen. Wordfeud mot Thomas."
..og vet dere hva, "like-sene" lot ikke vente på seg. Så det er altså helt sosialt akseptert at jeg og min bedre halvdel sitter i samme rom, i hver vår ende av sofaen, med hver vår telefon og spiller mot hverandre :-) så flott.

Jeg fullførte brettene mot min kjære og min tidligere kollega, og de to andre brettene holder jeg på med nå, et døgn senere (ja det ene er ferdig og det andre er straks ferdig). Det geniale er nemlig at du har 72 laange timer på deg til å svare før du erklæres taper. I tillegg har jeg starta, skal vi se to brett til, og de holder jeg på med i mens jeg skriver her :-) Litt til og fra, så jeg har ikke holdt på hele tida. Plutselig kan det gå tre timer før det er min tur igjen.

Jeg skal ikke påstå at jeg har vunnet alle brettene. Selv om jeg er norsklærer, så er min kreativitet i ordsalat begrenset uten trening, men det kommer seg, og jeg blir nok bedre etterhvert. I tillegg kan en god porsjon flaks spille inn når bokstavene fordeles.

Leser du dette og ikke har den minste anelse om hva jeg snakker om her, så skal du nå få en forklaring på hva dette er og hvorfor min store iver.

Dette er ikke noe annet enn det gode gamle Scrabble i elektronisk format, lastet ned som en "app" som gjør at du kan spille mot kjente og ukjente, og ikke minst spille flere brett samtidig.

I gode gamle dager når jeg tok lærerutdanningen lærte jeg meg Backgammon. Vi tilbrakte timer på kafeer eller på kjøkkenet i studentblokka, trilla terningene, flytta brikker, drakk kaffe og løste verdensproblemer.

Fasiasjonen for brettspill har jeg vel alltid hatt, og har i perioder også vært innom det berømte sjakkbrettet. Det MÅ sies at noen Magnus Carlsen blir jeg aldri, men taktikk og det at spillet kan snu så raskt med ett eneste trekk fasinerer meg stort.

Jeg er vel et menneske som er glad i slike spill. Etterhvert som vennekretsen utvidet seg og man også brukte "hjemme hos" som arena, ble TP, eller Trivial pursuit en fast følgesvenn. Vi var også innom "Brainstorm", "Kokkelimonke", "Alias", "Fantasi" og sikkert noen flere. De som hadde spill tok med seg et når man skulle treffes.Så gikk timene av seg selv, og noen ganger endte det med overnatting.

De siste årene jeg bodde i Bodø gikk det mest i Scrabble. Ikke vet jeg hvorfor, men det har kanskje med at folk flyttet på seg, fikk familie og ble opptatt med andre ting. Jeg og min gode venninne Hilde satt ihvertfall flere lørdagskvelder og "løste kryssord" på brettet, dog i analogt format, og kun et brett i gangen. Vi måtte også legge sammen og regne ut poengene selv, og for å finne ut om ord skulle godkjennes når vi var uenige, hadde vi "ordliste for bokmål" og "nynorskordlista".

Nå er det 19 og 33 minutter siden jeg la inn ord på brettene jeg holder på med, så enten har de tatt seg en pause, eller så tenker de så det knaker. Om jeg vinner brettene er uklart, eller dvs. ganske klart at jeg ikke gjør :-), så dette må være høyt utdannede og akademiske folk.

Her i Drammen har jeg plaget min kjære med Backgammon i sene sommertimer på terrassen. Han spiller velvillig med, men skjønner seg ikke alltid på reglene sier han. Men det er bare tøys, for han vinner rett som det er.

Så hvis du henger med fremdeles, så ser du sikkert klart og tydelig for deg hvordan jeg sitter og "brekker" ord ut av hjernen min og knuser dem ned på telefonen med stor iver.Tidstyven som jeg skrev om i går har ihvertfall kommet hit for fullt, og jeg nyter det.
Snakk om enkle hverdagsgleder :-)

Nå er det hælj..

Så står den her da, rein og ubrukt og like fin som jula på lille julaften. Hva snakker vi om? Jo helga selvsagt. Men ubrukt er den vel ikke helt. Den beste kvelden er over,fredagskvelden som man bruker til kos foran tven og hodet fullt av ting man vil gjøre i helga :-)) Det er ikke annerledes for meg som går hjemme enn for de andre. Jeg har ikke mistet kontakten med helga selv om dagene er ganske like fra jeg står opp til lillegullet er i seng. Når helga kommer er alt annerledes...og jeg er ikke et hakk bedre enn mange andre. Hodet fylles med ting jeg vil gjøre, og tiden er min verste fiende. Den strekker selvsagt ikke til. at det har med ineffektivitet hos undertegnede å gjøre er det ikke snakk om, det er og blir tiden som er tyven, som stjeler timene mine :-)) Jeg vil bake,jeg vil på tur, gjerne ut på weekendturreiseborttur, jeg vil shoppe, jeg vil på kafé, jeg vil bade, trene, pusse opp og pusse ned, osv.. Dette halvåret har ikke akkurat vært preget av noen av disse aktivitetene, eller jo,trilleturer på Konnerud, småshopping på Gulskogen (verdens lettest tilgjengelige senter) og litt annet. En uke i Stryn har jeg fått til, noen turer til Oslo, besøk hos tante, jeg bader med lillegullet hver onsdag, og nå har jeg jammen klemt inn en egentrening på onsdagskvelden også :-). Tidstyveri? I tillegg kommer de daglige rutinene. Så dette går så det suser...Hvor kommer hverdagslykken inn her da? Det er jo det som er hele poenget. Man bør ikke planlegge mer enn man rekker, men det er jo utopisk, så da får man glede seg over de tingene man rekker. Jeg for min del skal komme meg en tur på butikken og kjøpe "avvis" og lese om tidsklemma :-)) Det er nemlig tema i vg i dag i følge avisrunden på TV2s frokosten :-)) Så får vi se hva helgen bringer. Hva gjør du?

Kreativ fotografering

Med fare for å bli hengt ut for å "radbrekke" en av våre nasjonalskatter ;-)
Utrolig hva denne "fisheye"-funksjonen kan utrette.

Kanonvær

Begrepet kanonvær kan vel sies å nå nye høyder her :-)

Fredag den 13.

Tror du på mytene om fredag 13.? Jeg mener og tror at jeg ikke gjør det, men likevel skvetter jeg litt hver gang denne datoen kommer på en fredag. Det vil alltid være minst en, og maksimalt tre fredag 13. hvert år. Når måneden begynner på en søndag, vil den 13. falle på en fredag.

I tillegg til denne myteomspunnede datoen, så har vi også flere ting som "betyr ulykke". I farta kommer jeg på disse:

minus:

• å la en svart katt krysse veien foran deg (huff huff!)
• å gå under en stige (huff huff!)
• slå opp paraply innendørs (ai ai!)
• knuse et speil (gir 7 års ulykke!)
• velte kakestykket på tallerken (da blir du ikke gift!)

Noen ting betyr også lykke:

• å finne en firkløver (betyr lykke!)
• intens kløe i håndflatene eller under fotsålene (penger i sikte :-)!)

Så har vi også tusser og troll, nisser og dverger, huldra og nøkken, og mange flere. Noen tror sikkert at Møkkamannen også er en mytefigur. I min barndom passer jeg meg for "Julegeita", også om sommeren. Den skremte barn som ikke kom hjem før det ble mørkt (mon tro om det var noen som brukte "voksenlist" for å få meg til å gjøre som de ville). Den holdt til i skogen, spesielt skogen bortenfor huset til mormor. Vi måtte nemlig gjennom et lite skogholt for å komme oss hjem hvis vi hadde vært på skolen og lekt der. Vi var ikke særlig høye i hatten når vi sprang på stien, hoppet over blåbærlyng og maurtuer for å rekke tomtegrensa før vi ble tatt. Jeg kjente klauven på skuldra opptil flere ganger, men det gikk alltid bra. Onkelen til mamma kalte den for "Gloauga" (den hadde lysende gule øyner må vite), og det hørtes om mulig enda skumlere ut enn "Julegeit".

Hvis du tenker etter, så er nok et eller flere av disse eller andre ting, noe du tenker på i ulike situasjoner. Hva om det skulle være et lite snev av sannhet i det? Tar man da sjansen på å gå under stigen når det er like enkelt å gå rundt? Når du går langs veien, og det vokser vilt med kløver i grøftekanten, ser du ikke alltid etter om det kunne være en liten firkløver innimellom der et sted? Jeg har forøvrig en mor som er god på å finne firkløver. Irriterende god spør du meg. Hun bare går og småprater, bøyer seg plutselig ned og står der med et lite knippe,... ja nettopp med firkløver. Jeg finner bare trekløver, og de er det mange av :-).

Hva får deg til å lete frem barnetroen, eller skal vi si barneovertroen?

Jeg ble litt revet med, så jeg ble sittende og bla litt her:

Tro og overtro

Sagn og overtro

Onsdag 11.januar

I mitt første blogginnlegg fra 2010 (som jeg ikke en gang husker at jeg skrev), var jeg meget innstilt på å børste støv av kameraet mitt, ta noen bilder og jobbe litt med min kunnskap om å bruke et sådan kamera. Denne iveren er der fortsatt, og med jevne mellomrom leser jeg meg opp, lærer meg noen innstillinger, prøver litt, synes jeg har vært flink og skal ta det igjen om ikke så alt for lenge. Neste gang er det "påan igjen". jeg er like blank som jeg var, og må starte på nytt. i tillegg går jeg tom for ideer om hva jeg skal fotografere. Det begrenser seg litt hvor interessant det er å ta bilder i skogsløypa her på Konnerud liksom. Jeg må ut i verden :-) Jeg er veldig glad i speilrefleksen min, og ville ikke vært den foruten, men i visse sammenhenger blir den for mitt vedkommende for krevende å ta med. Den tar stor plass og er tung å drasse på.

Nå når jeg er lykkelig småbarnsmor som prøver å fange hvert øyeblikk, trenger jeg noe som er raskt og snedig, og som jeg kan filme litt snutter med. Mobilkamera er vel og bra, men jeg synes i mange sammenhenger at de er treige, tar dårlige bilder, og filmkvaliteten er det så som så med. Så til jul ønsket jeg meg et lite kompaktkamera som innehar disse egenskapene i et tilfredsstillende format, og jammen hadde jeg vært så snill at jeg fikk det også :-)

Hovedsaklig er det lillegullet som får lide for dette, og må tåle blits i ansiktet både tidlig og seint. Jeg må si hun tar det pent, skjønner at noe skjer og smiler forventningsfullt. Til nå har det vært mye "liggebilder", men jeg regner med at så snart hun freser rundt og krabber så blir det mer spenstige bilder og filmsnutter av henne også.

I dag skinte sola på Konnerud, så jeg stappet unge og hund i vogna og gikk meg en tur i skiløypa, ja i skiløypa! Med vogn...og hund... og ja det var veldig fint. Nå skal det sies at jeg så det litt an. Hadde det vært fullt av folk, skieliten eller mange andre, så hadde jeg nok droppet det. men der var det noen få sjeler som gikk, så jeg tenkte at det måtte gå bra.

Jeg tok med meg mitt lille kamera, og fikk tatt litt bilder i sola. Slik så det altså ut her i dag.
jeg brukte her en funksjon som heter "strand" for naturlige bilder i sterkt sollys.

Jeg lekte meg også med en effekt som het "fisheye":

..og til slutt prøvde jeg meg på skyggebilder:

Jeg prøvde å få Ronja til å bli enskygge som så ut som en hund, men hun ga seg over og la seg til slutt ned. Skjønte ikke dette tøvet mitt :-) ....så da ble det slik som dette her.

Det var så godt å kjenne sola varme i dag, og hadde jeg ikke nettopp kastet ut juletreet, så ville jeg ha trodd at det var påske allerede. jeg håper resten av vinteren vil gi oss flere slike dager.

Babysvømming :-)

Forrige onsdag fullførte Henriette nybegynnerkurs i babysvømming. I morgen starter vi på videregående kurs. Det er moro å se hvor ulikt babyene reagerer i vann. Litt styrete er det å komme seg avgårde, men et lite lyspunkt og en variasjon i hverdagen er det. Absolutt verdt det. Hun fikk også diplom, sitt første. Tror mammaen var mest stolt :-)

søndag 8.januar

I dag har jeg endret tittelbildet. Det ble litt misvisende å ha dette så "prangende", men likevel så er det et vakkert bilde, fra et vakkert sted som jeg ønsker å presentere for dere. Jeg har fjernet bildeteksten.

Den lød omtrent som følgende: Fra familiens feriested på Urke i Nordangsfjorden. Lengst inne i bukta finner dere hotel Union på Øye. her har jeg tilbrakt de fleste sommerferiene mine, og det er her jeg vil når jeg skal ta frem "urmennesket" i meg selv.

Mange av dere ler vel og tenker "hvilket urmenneske", og det er her dagens tekst kommer inn.

Urke er altså et lite sted der min mor vokste opp. Huset står urørt den dag i dag, bare nødvendig oppgraderingsarbeid er gjort, så jeg kan komme inn, opp trappa og "kjenne" lukta av nystekte vafler fra mormors kjøkken. Hun døde i 1985, så det er ikke snakk om noe reell vaffellukt, men det var bl.a. det hun laget når vi skulle komme på besøk. Hun laget også mye annet, men det er det fresende vaffeljernet på benken og skikkelsen bak gardina når vi kom kjørende opp bakken som kommer først når jeg tenker på dette stedet.

Her har vi alt hva vestlandsfjordene kan tilby. Høye fjell, trange (Norges trangeste dalføre) daler, fjorder fulle av sei (skryt skryt), og flotte bademuligheter. Vi finner vi fiskende tyskere og nederlendere fra tidlig om sommeren til langt ut på høsten. Enkelte cruiceskip tar seg også turen inn, og de "fyller" bokstavelig talt den vesle fjordtarmen fra fjære til fjære. I Norge er nok tidligere nevnte hotel Union på Øye det mest kjente. De kan skilte med "det blå rommet" hvor det sies å spøke. Tør du å ta en natt der? Det gjør ikke jeg.

Slogen, den spisse fjelltoppen som rager høyest i bildet til venstre, er en av mange topper der folk valfarter sommerstid. Den rager 1564 moh.. Jeg har satt meg som mål at jeg skal opp dit 10 ganger i løpet av mitt liv. Har vært der fire, eller fem ganger allerede, så jeg er kommet et stykke på veien. For meg er dette Norges vakreste topp, og lite kan måle seg med å sitte å "vagle" der oppe og se rett nedi fjorden.

Dagen etter skal det være klart vann, jeg skal ligge på stranda under, se opp og tenke: "der var jeg i går".  Den ultimate sommerlykke :-)

Lørdag 7.januar

Selv om klokken har passert midnatt, er det fortsatt lørdag i mitt hode. Akkurat nå bobler jeg over av små ting som jeg kan tenke meg å skrive om, men får vel ta litt i gangen. Sist gang prøvde jeg å definere hva bloggen min skal handle om, men det dukker stadig oppnoe nytt. Jeg jobber fremdeles med utformingen, hvordan jeg praktisk skal løse ting, og så dukker det stadig opp nye spørsmål som:
1. Hvordan skal Overskriftene være for å gi et mest mulig ryddig inntrykk?
2. Bør det være med bilder i hvert blogginnlegg?
3. Hvor ofte bør jeg legge inn noe?
4. Hva er for mye?
5. Hvor langt eller kort bør et innlegg være?
6. Hvor mye informasjon kan jeg putte i et innlegg?

Som dere ser, er allerede mitt ryddige hode på plass og kompliserer hele operasjonen. Dette innlegget skulle jo ta for seg noe helt annet. Tror jeg roter for mye før jeg kommer til sakens kjerne, så nå har jeg brått helt andre ting i hodet enn det jeg begynte med. En annen ting er jo det at jeg kan gå veien og skrive uten å dele mine "utviklingstanker".

En ting jeg tror jeg har ordnet opp i er begrensningene for de som ønsker å kommentere. Her hadde jeg tillatt kun de med egen konto å kommentere. Det er jo ikke alle som har, så det har jeg ordnet opp i (tror jeg til jeg finner ut noe annet). En annen ting er at tidspunktene for når innlegg ble publisert var helt hinsides. Det viste seg at jeg var i tidssone for Stillehavskysten, he he. Ja ja, mye som skal prøves og feiles før jeg finner frem.

En annen ting er at jeg har oppdaget flere venner med egne blogger, må bare finne ut hvordan de legges til i lista for blogger jeg ønsker å følge. Så jeg oppdager stadig nye ting jeg må finne ut av :-) Da har jeg ihvertfallnoe å pusle med i mørke januarkvelder etter at lillegullet har sovnet og jeg har fått ryddet opp etter dagen.

..nå står avslapning i sofaen for tur. Jeg har nemlig jaget jula på dør i dag.

Charms :-)

Litt akutt lykke. I dag kom charmsarmbåndet mitt i posten, laget kun til meg etter ønske om farger. Det finnes bare dette, og det er mitt :-D Antrekket er klart i hodet, nå må jeg bare finne en passende anledning.

Torsdag 5.januar

I går la jeg ut et ganske enkelt spørsmål, og fikk svar fra to av mine nærmeste (Mildri og Kristin). De er også de eneste jeg kjenner personlig med egen blogg. Har gjort meg opp noen tanker om hva jeg vil at min blogg skal inneholde eller handle om, og så har jeg tenkt litt på utformingen. Et annet viktig moment er publiseringen og hvem jeg skal/ønsker å nå.

Jeg tenker følgende:

1. Min blogg skal i første omgang være et lite "krydder" i hverdagen. Litt sånn "offentlig dagbok"om meg og mitt.

2 .Min blogg går i første omgang til de som kjenner meg fra før og interesserer seg for min hverdag (andre som fatter interesse er også velkommen inn i varmen ;:-)).

3. Min blogg skal IKKE være et sted for frustrasjon. Da har jeg bomma på tittel.

4. Min blogg burde være på nynorsk, men der kan jeg "glemme meg bort", så her kan jeg velge fra gang til gang.

Dette holder i første omgang, så får vi se hvordan det går. Det jeg ser til nå, er ihvertfall at mange har tittet innom, og det liker jeg. Men nå må jeg se å få gjort litt annet, og i neste innlegg skal jeg vise dere litt hverdagslykke i tiden ;-).

Finn feilen ;-)

Godt nytt år .-)

Følger linja fra 2010, hva skriver man i en blogg?  Hvem skulle vært interessert i å følge meg og ne jeg skriver om? 

Her får dere som leser dette en utfordring: legg igjen en kommentar og si hva du synes jeg skal skrive om...